144:1 David priser Herren fordi han er hans styrke og vern og tar sig av det usle og forgjengelige menneske, 1-4. Han beder ham ved sin allmakt utfri ham av hans ugudelige hedenske fienders vold, 5-8. I forvissning om at hans bønn vil bli opfylt, lover han å prise Herren for hans frelse, 9. 10. Til slutt gjentar han sin bønn om at Herren må frelse ham, forat all timelig velsignelse må bli hans folk til del, 11-15.
144:1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
144:2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
144:3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
144:4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
144:5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
144:6 La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! # <* fiendene.>
144:7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
144:8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
144:9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
144:10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
144:11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
144:12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
144:13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
144:14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
144:15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase