Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Psalms 74

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42] [43] [44] [45] [46] [47] [48] [49] [50] [51] [52] [53] [54] [55] [56] [57] [58] [59] [60] [61] [62] [63] [64] [65] [66] [67] [68] [69] [70] [71] [72] [73] [74] [75] [76] [77] [78] [79] [80] [81] [82] [83] [84] [85] [86] [87] [88] [89] [90] [91] [92] [93] [94] [95] [96] [97] [98] [99] [100] [101] [102] [103] [104] [105] [106] [107] [108] [109] [110] [111] [112] [113] [114] [115] [116] [117] [118] [119] [120] [121] [122] [123] [124] [125] [126] [127] [128] [129] [130] [131] [132] [133] [134] [135] [136] [137] [138] [139] [140] [141] [142] [143] [144] [145] [146] [147] [148] [149] [150]

74:1 Sangeren klager over Guds vedvarende vrede mot sitt folk, og beder ham komme det til hjelp mot dets fiender, som har ødelagt helligdommen, 1-3. Efter å ha skildret denne ødeleggelse, 4-9, gjentar han sin klage og sin bønn, som han støtter til at Gud jo fordum har frelst sitt folk ved kraftige gjerninger og er verdens allmektige skaper og herre, 10-17. Til slutt beder han Gud for sitt eget av fiendene hånede navns og for sitt lidende folks skyld å utfri det av deres hånd, 18-23.

74:1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

74:2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

74:3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

74:4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

74:5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

74:6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

74:7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

74:8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

74:9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

74:10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

74:11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

74:12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

74:13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

74:14 Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. # <* d.e. et stort sjødyr.>

74:15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

74:16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

74:17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

74:18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

74:19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

74:20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

74:21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

74:22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

74:23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

 

Created with HTMLCompiler by BibleDatabase

Webnet77.com