Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 88

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42] [43] [44] [45] [46] [47] [48] [49] [50] [51] [52] [53] [54] [55] [56] [57] [58] [59] [60] [61] [62] [63] [64] [65] [66] [67] [68] [69] [70] [71] [72] [73] [74] [75] [76] [77] [78] [79] [80] [81] [82] [83] [84] [85] [86] [87] [88] [89] [90] [91] [92] [93] [94] [95] [96] [97] [98] [99] [100] [101] [102] [103] [104] [105] [106] [107] [108] [109] [110] [111] [112] [113] [114] [115] [116] [117] [118] [119] [120] [121] [122] [123] [124] [125] [126] [127] [128] [129] [130] [131] [132] [133] [134] [135] [136] [137] [138] [139] [140] [141] [142] [143] [144] [145] [146] [147] [148] [149] [150]

88:1 Heman beder Herren, sin frelses Gud, om redning av sin store elendighet, 2-10. Han foreholder Herren at han umulig kan overlate dem som tror på ham, til døden, 11-13, og slutter så med gjentatt bønn og skildring av sin store jammer, 14-19. - Heman er her, likesom David i salm. 31 og 38, et forbillede på den lidende Messias.

88:1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. # <* meningen uviss.>

88:2 Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

88:3 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

88:4 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

88:5 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

88:6 frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. # <* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.>

88:7 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

88:8 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

88:9 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

88:10 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

88:11 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

88:12 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

88:13 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

88:14 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

88:15 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

88:16 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

88:17 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

88:18 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

88:19 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

Webnet77.com