36:1 David skildrer de ugudeliges gruelige fordervelse, som truer de fromme med undergang, 2-5; han trøster sig og dem med Guds uendelige miskunnhet, trofasthet og rettferdighet, 6-10, beder Herren i denne sin miskunnhet og rettferdighet verne de fromme, 11. 12, og skuer i ånden de ugudeliges fall, 13.
36:1 Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.
36:2 Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. # <* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.>
36:3 For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. # <* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.>
36:4 Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.
36:5 Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.
36:6 Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.
36:7 Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
36:8 Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.
36:9 De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
36:10 For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
36:11 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.
36:12 La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!
36:13 Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase