60:1 David beder Gud, som har sendt sitt folk store trengsler, nu komme det til hjelp; han har jo gitt det løfte at det alltid skal eie landet og overvinne nabofolkene, 3-10. På grunn av dette løfte uttaler han sin forvissning om at det forestående krigstog mot Edom ved Guds hjelp, som folket alene stoler på, skal få et lykkelig utfall, 11-14.
60:1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, # <* sannsynligvis melodien.>
60:2 da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.
60:3 Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
60:4 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
60:5 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
60:6 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.
60:7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
60:8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
60:9 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
60:10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
60:11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
60:12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
60:13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
60:14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase