143:1 David, som ved sine fienders forfølgelser er kommet i stor nød, beder Herren ikke gå i rette med ham for hans synder, men utfri ham av forfølgernes vold og ved sin Ånd lede ham på den rette vei, så han kan gjøre hans vilje, 1-10. Han uttaler til slutt sin forvissning om at Herren vil frelse ham og tilintetgjøre hans fiender, 11. 12.
143:1 En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet,
143:2 og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn.
143:3 For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde.
143:4 Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig.
143:5 Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning.
143:6 Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela.
143:7 Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven!
143:8 La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel!
143:9 Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly.
143:10 Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land!
143:11 For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel,
143:12 og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase