118:1 Israel skal prise Herren fordi han i sin miskunnhet har frelst det, da det i sin nød ropte til ham om hjelp, 1-5. Folket uttaler sin faste tillit til ham og sin forvissning om at det ved hans hjelp vil seire over hele den fiendtlige verden som omgir det, 6-12. Den har villet få det til å falle, men han har efter å ha tuktet folket frelst det ved sin allmektige kraft, og derved fylt det med jubel og forvisset det om at det aldri skal gå til grunne, 13-18. Israel vil nu prise ham i helligdommen for hans frelse, hvorved han har forvisset det om det nådens under at Israel, dette av hedningene så dypt foraktede folk, skal bli gudsrikets hovedhjørnesten, 19-24. Israel slutter med bønn og med gjentatt lovprisning, 25-29. - Den spådom som ligger i folkets forvissning om å skulle bli gudsrikets hovedhjørnesten, er opfylt i Kristus (MTT 21, 42. APO 4, 11. Efes. 2, 20. 1PE. 2. 7).
118:1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig!
118:2 Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
118:3 Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
118:4 De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
118:5 Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.
118:6 Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?
118:7 Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.
118:8 Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.
118:9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
118:10 Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
118:11 De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
118:12 De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
118:13 Hårdt støtte du* mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig. # <* min fiende.>
118:14 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.
118:15 Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk.
118:16 Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk.
118:17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger.
118:18 Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.
118:19 Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.
118:20 Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den.
118:21 Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse.
118:22 Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.
118:23 Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine.
118:24 Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!
118:25 Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!
118:26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.
118:27 Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!
118:28 Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig.
118:29 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase