129:1 Sangeren formaner Israel til å bekjenne at Herren har frelst det fra dets mange og store trengsler, 1-4, og knytter hertil det håp at alle dets fiender skal bli til skamme og gå til grunne, 5-8.
129:1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
129:2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
129:3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
129:4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
129:5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
129:6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
129:7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
129:8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase