71:1 Sangeren beder at Herren, som fra hans ungdom av har vært hans tilflukt, nu i hans alderdom ikke må forlate ham, men utfri ham av hans ugudelige fienders vold, 1-13. Han lover å ville prise Herren for hans frelse, 14-17, beder ham gjøre dette mulig for ham ved å opfylle hans bønn, 18. 19, uttaler sin forvissning om at Herren vil frelse både Israel, som nu er i stor nød, og ham selv, 20. 21, og lover atter å prise ham for det, 22-24.
71:1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
71:2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
71:3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
71:4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
71:5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
71:6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
71:7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
71:8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
71:9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
71:10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
71:11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
71:12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
71:13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
71:14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
71:15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
71:16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
71:17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
71:18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
71:19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
71:20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
71:21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
71:22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
71:23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
71:24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase