94:1 Sangeren beder Herren straffe sitt folks overmodige fiender, som undertrykker det, idet de mener at Herren ikke enser deres ferd, 1-7. Han refser de israelitters dårskap som deler denne fiendenes mening, 8-11, og priser dem salige som av Herren har lært å sette all sin lit til ham, som i sin tid skal ta sig av sitt folk, 12-15. Han uttaler til slutt sin faste tillit og fortrøstning til Herrens hjelp i all nød og fare og sin forvissning om at han vil tilintetgjøre alle hans fiender, 16-23.
94:1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
94:2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
94:3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
94:4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
94:5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
94:6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
94:7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
94:8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
94:9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
94:10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
94:11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
94:12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
94:13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
94:14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
94:15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
94:16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
94:17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
94:18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
94:19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
94:20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
94:21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
94:22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
94:23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase