Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 90

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42] [43] [44] [45] [46] [47] [48] [49] [50] [51] [52] [53] [54] [55] [56] [57] [58] [59] [60] [61] [62] [63] [64] [65] [66] [67] [68] [69] [70] [71] [72] [73] [74] [75] [76] [77] [78] [79] [80] [81] [82] [83] [84] [85] [86] [87] [88] [89] [90] [91] [92] [93] [94] [95] [96] [97] [98] [99] [100] [101] [102] [103] [104] [105] [106] [107] [108] [109] [110] [111] [112] [113] [114] [115] [116] [117] [118] [119] [120] [121] [122] [123] [124] [125] [126] [127] [128] [129] [130] [131] [132] [133] [134] [135] [136] [137] [138] [139] [140] [141] [142] [143] [144] [145] [146] [147] [148] [149] [150]

90:1 Moses priser Guds trofasthet, evighet og uforanderlighet, 1. 2. Han klager over at menneskelivet, målt med Guds målestokk, er så kortvarig og flyktig, 3-6. Han viser at årsaken dertil er Guds vrede over menneskenes synd, 7-10, og beder at Gud vil gi sine tjenere den forstand til å skjønne dette som de mangler, 11. 12. Han slutter med bønn om at Gud efter de lange og tunge lidelser han har tilskikket sitt folk, atter vil se i nåde til det, 13-17.

90:1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

90:2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

90:3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

90:4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

90:5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

90:6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

90:7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

90:8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

90:9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

90:10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

90:11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

90:12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

90:13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

90:14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

90:15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

90:16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

90:17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

Webnet77.com