108:1 David priser Gud for all verden for hans store miskunnhet og trofasthet, 2-6, og beder ham nu komme sitt folk til hjelp, 7. Han har jo gitt sitt folk det løfte at det skal eie landet og overvinne nabofolkene, 8-10. På grunn av dette løfte uttaler sangeren sin forvissning om at det forestående krigstog mot Edom ved Guds hjelp, som folket alene stoler på, skal få et lykkelig utfall, 11-14.
108:1 En sang, en salme av David.
108:2 Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. # <* d.e. sjel.>
108:3 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
108:4 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
108:5 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
108:6 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
108:7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
108:8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
108:9 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
108:10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
108:11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
108:12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
108:13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
108:14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase