95:1 Sangeren byder Israel å prise Herren som den over alt ophøiede, som har skapt og eier hele jorden, 1-5, og å tilbede ham som sitt folks trofaste hyrde, som det vilde gjøre vel i å lyde, 6. 7; han advarer det mot å forherde sitt hjerte i likhet med sine vantro fedre, som derved utelukket sig selv fra den lovede hvile, 8-11. Salmen peker frem mot Guds nådes og allmakts åpenbarelse i Kristus og formaner til å prise ham og ikke forherde sitt hjerte mot ham og hans frelse (HEB 3, 7-19; 4, 5-10.)
95:1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
95:2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
95:3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
95:4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
95:5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
95:6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
95:7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
95:8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
95:9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
95:10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
95:11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase