35:1 David beder Gud om frelse for sine ugudelige fiender som forfølger ham uten årsak, og lover at han, såfremt Gud vil bønnhøre ham, vil takke og prise ham for det, 1-10. Efter å ha skildret sine forfølgeres ondskap, som gjengjelder ham godt med ondt, falskelig anklager ham, håner og mishandler ham, gjentar han sin bønn om hjelp og sitt løfte om takk, 11-18. Ennu en gang bønnfaller han Herren om å komme ham til hjelp mot hans fiender, da vil de rettferdige juble, og han selv stadig prise Herren, 19-28. Også i denne salme, likesom i salme 31, er David et forbillede på Messias.
35:1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
35:2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
35:3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
35:4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
35:5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
35:6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
35:7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav* for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv. # <* d.e. med garn dekket grav.>
35:8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
35:9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
35:10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
35:11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
35:12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
35:13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm*. # <* d.e. jeg bad med hodet bøid mot mitt bryst.>
35:14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
35:15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver* og hviler ikke. # <* d.e. de søker å frarøve mig mitt gode navn og rykte.>
35:16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
35:17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
35:18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
35:19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
35:20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
35:21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
35:22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
35:23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
35:24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
35:25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
35:26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
35:27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
35:28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase