130:1 Sangeren lar Israel i sin store trengsel bønnfalle Herren om syndenes forlatelse og utfrielse av nøden, 1-4, Og uttaler sitt lengselsfulle håp om frelse, 5. 6. Han slutter med å formane det til fremdeles å vente på Herren, som visselig skal forløse det fra alle dets synder, 7. 8.
130:1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
130:2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
130:3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
130:4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
130:5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
130:6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
130:7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
130:8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase