6:1 David, som ved sine fiender er kommet i den største elendighet og deri ser et tegn på Guds vrede over hans synd, beder ham om nåde og frelse, 2-8, og uttaler sin glade forvissning om at Herren har hørt hans bønn, og at alle hans fiender skal bli til skamme, 9-11.
6:1 Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. # <* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.>
6:2 Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
6:3 Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
6:4 og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
6:5 Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
6:6 For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?
6:7 Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
6:8 Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
6:9 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
6:10 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
6:11 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase