Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Psalms 77

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42] [43] [44] [45] [46] [47] [48] [49] [50] [51] [52] [53] [54] [55] [56] [57] [58] [59] [60] [61] [62] [63] [64] [65] [66] [67] [68] [69] [70] [71] [72] [73] [74] [75] [76] [77] [78] [79] [80] [81] [82] [83] [84] [85] [86] [87] [88] [89] [90] [91] [92] [93] [94] [95] [96] [97] [98] [99] [100] [101] [102] [103] [104] [105] [106] [107] [108] [109] [110] [111] [112] [113] [114] [115] [116] [117] [118] [119] [120] [121] [122] [123] [124] [125] [126] [127] [128] [129] [130] [131] [132] [133] [134] [135] [136] [137] [138] [139] [140] [141] [142] [143] [144] [145] [146] [147] [148] [149] [150]

77:1 Israels folk, i hvis navn sangeren taler, vil med fast fortrøstning påkalle Gud, 2. I sin store nød fristes det av tvil om Guds nåde, 3-10, men idet den tanke opstår hos det at dets lidelser er tilskikkelser fra Herren, som det må bære så lenge de varer, søker det trøst i de store nådegjerninger Herren i fordums tid har gjort imot det, 11-21.

77:1 Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. # <* SLM 62, 1.>

77:2 Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

77:3 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

77:4 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

77:5 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

77:6 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

77:7 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

77:8 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

77:9 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

77:10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

77:11 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

77:12 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

77:13 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

77:14 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

77:15 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

77:16 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

77:17 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

77:18 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

77:19 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

77:20 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

77:21 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

Webnet77.com