20:1 Den krenkende tilrettevisning Job har gitt sine venner, nøder Sofar til å tale, 1-3. Han må foreholde Job den gamle erfaring at den ugudeliges lykke er kortvarig, 4. 5. Om han enn stiger nokså høit, går han dog til grunne og blir sporløst borte; han efterlater sine barn i armod og legges i graven midt i sin fulle ungdomskraft, 6-11. Hvor søtt det onde enn smaker ham, og hvor meget han derfor søker å forlenge nydelsen av det, blir det ham dog en drepende gift; han hvis havesyke intet kunde mette, må gi alt det gods tilbake som han har fått ved å undertrykke de fattige; midt i hans rikdom overfaller trengsel ham; Gud forfølger ham i sin vrede og fører en uundgåelig undergang over ham og alt det han har, 12-29.
20:1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
20:2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
20:3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
20:4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
20:5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
20:6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
20:7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
20:8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
20:9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
20:10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
20:11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
20:12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
20:13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
20:14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
20:15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
20:16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
20:17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
20:18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
20:19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20:20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
20:21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
20:22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
20:23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
20:24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
20:25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
20:26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
20:27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
20:28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
20:29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase