Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Isaiah 32

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42] [43] [44] [45] [46] [47] [48] [49] [50] [51] [52] [53] [54] [55] [56] [57] [58] [59] [60] [61] [62] [63] [64] [65] [66]

32:1 Profeten spår at det efter verdensrikets fall skal bli en lykkelig fremtid under en rettferdig konge, en spådom som har sin fullkomne opfyllelse i Messias og hans rike, 1. 2. Da skal Israels forherdelse ophøre, 3. 4, og menneskene ikke lenger dømmes efter stand og formue, men efter sinnelag og vesen, 5-8. Først, og det innen kort tid, skal det visstnok komme en svær ødeleggelse over det trygge folk 9-14; men derefter skal den Hellige Ånd bli utgytt over det, og rettferdighet og evig fred råde i landet, mens verdensrikets hær skal falle og dets hovedstad bli dypt ydmyket, 15-20.

32:1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

32:2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

32:3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

32:4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

32:5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

32:6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

32:7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

32:8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

32:9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

32:10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

32:11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

32:12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

32:13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

32:14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap - # <* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.>

32:15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

32:16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

32:17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

32:18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

32:19 Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. # <* fiendens veldige hær.>

32:20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!

 

Created with HTMLCompiler by BibleDatabase

Webnet77.com