Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Isaiah 12

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42] [43] [44] [45] [46] [47] [48] [49] [50] [51] [52] [53] [54] [55] [56] [57] [58] [59] [60] [61] [62] [63] [64] [65] [66]

12:1 Profeten taler om hvorledes Guds folk, når det har opnådd den lovede frelse og med glede nyter dens frukt, skal takke og prise Herren for den, 1-6.

12:1 På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig.

12:2 Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

12:3 Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.

12:4 Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!

12:5 Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!

12:6 Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!

Webnet77.com