3:1 Paulus forsvarer fremdeles sitt evangeliums sannhet. Det som galaterne selv har oplevd som kristne, idet de fikk den Hellige Ånd ved forkynnelsen av troen og ikke ved lov-gjerninger, det må jo lære dem at det er dårlig å søke livet på lovens vei, 1-5; jødefolkets historie må jo lære dem det samme, ved det som hendte Abraham, og ved det løfte han fikk, 6-14; dette løfte, som Gud har opfylt i Kristus, kan umulig gjøres til intet ved loven, som blev gitt så lang tid efter, 15-18. Loven skulde bare være Israel en opdrager, som skulde bane veien for Kristus; først ved ham kan vi alle bli Guds rette barn, 19-29.
3:1 I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet?
3:2 Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse?
3:3 Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?
3:4 Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.
3:5 Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse?
3:6 Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet.
3:7 Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
3:8 Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes.
3:9 Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.
3:10 For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!
3:11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;
3:12 men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.
3:13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -
3:14 forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.
3:15 Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet.
3:16 Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.
3:17 Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.
3:18 For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.
3:19 Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;
3:20 men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én.
3:21 Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;
3:22 men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.
3:23 Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares.
3:24 Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;
3:25 men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren;
3:26 alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;
3:27 for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.
3:28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.
3:29 Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase