11:1 Paulus laster de korintiske kvinner fordi de i hovmod ikke vilde ha koneslør på hodet når de bad eller profeterte, 2-16; videre laster han menigheten for de svære misbruk som fant sted ved deres kjærlighetsmåltider, ja ved selve den hellige nadverd, og taler om hvorledes de rettelig skal nyte nadverden, 17-34.
11:1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! # [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]
11:2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
11:3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
11:4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
11:5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
11:6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
11:7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
11:8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
11:9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
11:10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
11:11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
11:12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
11:13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
11:14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
11:15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
11:16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
11:17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
11:18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
11:19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
11:20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
11:21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
11:22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
11:23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
11:24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
11:25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
11:26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
11:27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
11:28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
11:29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
11:30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
11:31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
11:32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
11:33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
11:34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase