26:1 Jesus forutsier sin nær forestående død, 1. 2; jødene rådslår om å drepe ham, 3-5. Han salves i Betania, 6-13. Judas' avtale med jødene, 14-16. Jesus eter påskelammet med sine disipler og innstifter nadverden, 17-29; forutsier disiplenes flukt og Peters fornektelse, 30-35. Jesu sjelekamp i Getsemane, 36-46. Han forrådes og gripes, 47-56, forhøres for det høie råd, mishandles og spottes, 57-68, fornektes av Peter, 69-75.
26:1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
26:2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
26:3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
26:4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
26:5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
26:6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
26:7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
26:8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
26:9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
26:10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
26:11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
26:12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
26:13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
26:14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
26:15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
26:16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
26:17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
26:18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
26:19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
26:20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
26:21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
26:22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
26:23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
26:24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
26:25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
26:26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
26:27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
26:28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
26:29 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
26:30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
26:31 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
26:32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
26:33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
26:34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
26:35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
26:36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
26:37 Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
26:38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
26:39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
26:40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
26:41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
26:42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
26:43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
26:44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
26:45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
26:46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
26:47 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
26:48 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
26:49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
26:50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
26:51 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
26:52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
26:53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
26:54 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
26:55 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
26:56 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
26:57 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
26:58 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
26:59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
26:60 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
26:61 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
26:62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
26:63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
26:64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
26:65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
26:66 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
26:67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
26:68 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
26:69 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
26:70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
26:71 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
26:72 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
26:73 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
26:74 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
26:75 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase