26:1 Dårers ære, 1. 8; forbannelse uten virkning, 2; dårer trenger tukt, 3; om å svare dårer, 4. 5, å bruke en dåre til sendebud. 6; ordsprog i dårens munn, 7. 9; uforstand i valg av tjenere, 10; dårens uforbederlighet, 11; egen visdom, 12; lathet, 13-16; om den som blander sig i trette som ikke kommer ham ved, 17; dårlig undskyldning for svik mot næsten, 18. 19; øretutere, 20. 22; trettekjære, 21; hykleri, skjult hat og falskhet, 23-28.
26:1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
26:2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
26:3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
26:4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
26:5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
26:6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
26:7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
26:8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
26:9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
26:10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi*. # <* d.e. den første den beste.>
26:11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
26:12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
26:13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
26:14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
26:15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
26:16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
26:17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
26:18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
26:19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
26:20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
26:21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
26:22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
26:23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
26:24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
26:25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
26:26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
26:27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
26:28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
Created with HTMLCompiler by BibleDatabase